fredag 28. august 2009

kapitel 3

I dag har jeg lest litt videre i boken om:
- Egenskaper og utseende på tekst
- filformater og overføring av tekst
- det å bruke tekst i flash

Utseende og egenskaper
Å bestemme et utseende på en tekst kalles typografi. Teksten som brukes i et dataprogram, er basert på en tykk skrift. Slike egenskaper kan man bruke for å bestemme utseende til teksten. (hver bokstav eller samling av tekster).
Vi kan skille teksten i brødtekster og overskrifter. Vi kan si at brødteksten er den lengre teksten som kommer under overskriften.


Skrifttyper
Skrifttypen, altså font, bestemmer den grafiske utformingen for hver bokstav.
De aller fleste skrifttyper kan deles opp i serif og sans serif. Det er pynt i form av små utløpere eller ornamenter på hver bokstav i serif, mens sans serif ikke har denne pynten.
Som regel kan du la en skrifttype få ulikt utseende, ved å velge fet og kursiv tekst:
Alfabetet - Alfabetet - Alfabetet
Noen skrifttyper har et særegent preg , som eksempel løkkeskrift eller stempelskrift. Man bør derfor bruke disse typene i spesielle tilfeller (blir vanskelig å lese dette som en brødtekst).
Det er smart å bruke store overskrifter slik at leseren raskere kan få oversikt og finne frem i teksten.

Størrelse
Størrelsen på teksten blir målt i punkter(points).
Et punkt er 1/72 av en tomme. Pica er en annen måleenhet som er det samme som 12 punkter. Om man skal ha en brødtekst som skal vises på en skjerm, bør størrelsen være 9-13 punkter (om den er mindre vil det bli vanskelig å se).


- Når man bruker linjelengde varierer det på hvor mange tegn man bør ha for å gjøre lesningen mest effektiv. Det vanligste er 50-70 tegn per linje.

Linjeavstand
Blir også kaldt leading og har opphav i gammel trykkerkunst hvor man på denne tiden satt inn ekstra bly. Når man benytter linjeavstanden 0 får linjene akkurat plass slik at de ikke kolliderer med hverandre. Det er normalt å måle linjeavstanden ut fra hvor mange punkter vi legger til eller trekker fra 0- avstanden. Det mest normale er å bruke en linjeavstand p +2.

Justering
Teksten kan justeres i forhold til området som
inneholder teksten. Man kan plassere teksten enten venstrejustert, høyrejustert, senterjustert eller blokkjustert. Vanlig brødtekst som skal starte på samme sted på hver linje bør være venstrejustert eller blokkjustert. Senterjustering egner seg ikke i lengre tekster, mens høyrejustering brukes mest i kolonner med tall. "Elver" oppstår når lengden på hver linje er liten, dette tar oppmerksomheten ofte bort fra teksten.
















Tegnavstand
Angir avstanden mellom hvert tegn i teksten. Dette vil som regel inneholde informasjon slik at avstanden blir regulert mellom de forskjellige tegnene. Eks: Det er behov for mer plass mellom VW enn mellom VA. Når man varierer dette blir teksten mer lesbar. Et eksempel på skrifttype som ikke har variabel avstand er Courier. Dette er lurt å bruke om man ønsker at tegnene skal stå rett ovenfor hverandre, og man for bedre oversikt, som for eksempel i programkoder.



Farge
Når man skal skrive en tekst er det viktig å tenke på at den skal være lett å lese, for å oppnå dette bør man satse på en mørk farge mot en lys bakgrunn (mest vanlig er sort mot hvitt). For ikke å gjøre teksten til et irritasjonsmoment er det viktig at man velger fargene man skal bruke med omhu når en tekst blir skrevet.

Filformater og overføringer
- En vanlig ren tekst kan vanligvis overføres enkelt mellom forskjellige programmer med å velge kopier og lim inn. Hvilke typer egenskaper du får med til teksten som justering og linjeavstand varierer.


Rene tekstfilerKursiv
Vil si tekster som ikke inneholder noen form for formaterig, dette vil si at filen ikke inneholder informasjon om skrifttype, justering og lignende.
Hvilke tall i datamaskinen som tilsvarer hvilke tegn kaller vi for koding. Code page er en tabell over tall og tilsvarende tegn. ANSI er en gruppe code pages som er mye brukt i Windows. Hvert tegn blir kodet med 8 bits, som igjen vil si at vi kan velge mellom 256 tegn. Ettersom vi kun har 29 tegn i alfabetet, + tallene, kan virke mer enn nok å forholde seg til. Like vel har det blitt behov for å representere flere tegn. Det er populært og ha et kodesystem som kan representere flere skriftspråk samtidig. Unicode er derfor blitt en ny standard som har blitt innført, som kan inneholde opp mot ca 100 000 tegn.

Tekstformater og formatering
Noen tekstformater som inneholder formatering er: RTF, HTML, Microsoft Word (doc) og Open Office (odf).


Tekst i Flash

Lage tekst
Ved å bruke Tekst Tool kan vi lage tekst i Flash. Man trykker i visningsområdet der hvor det passer å skrive inn teksten. Du kan også bruke en ramme slik at teksten brytes i henhold til bredden på rammen.
Om man ønsker å hente inn tekst fra et annet program, så kan man kopiere for så å lime inn teksten i Flash. Formateringen følger ikke med når man benytter seg av denne metoden.


Forandre egenskaper
De ulike egenskapene kan man endre i Properties- panelet. Her har man en rekke muligheter hvor man kan velge alt fra å endre teksttype, skrifttype, skriftstørrelse til URL- lenke. Vi benytter oss av Selection Tool om vi ønsker å forandre hele tekstfeltet. Mens man kan velge Text Tool om man bare ønsker å endre på enkelte tegn. Static er den vanligste teksttyper, mens de to andre typene Dynamic og Input brukes når vi skal referere til teksten i ActionScript.
Om man ønsker at teksten skal være valgbar, som vil si at den kan kopieres av brukeren, trykker du ned på Selectable- knappen. I URL Link- feltet kan du skrive inn en link til en webside som vises i nettleseren når det klikkes på teksten.

Konvertere tekst til grafikk
Du kan konvertere tekst om til shape-objekter ved å høyreklikke på teksten og velg Break Apart i menyen som dukker opp. Om teksten består av flere tegn, vil Break Apart først dele opp teksten i enkelttegn. Derfor må man bruke Break Apart to ganger for å konvertere teksten til shape- objekt. Dår dette er blitt gjort kan man ikke konvertere tilbake til tekst igjen.

Filter effekter
Det er mulig å legge til ulike effekter, som for eksempel slagskygge, da velger man teksten for så å gå i Filters- panelet. Man kan da trykke på +-en for å legge på et filter.

tirsdag 25. august 2009

25.08.09

I dag har vi gått igjennom hvordan vi skulle legge inn animasjonen i deviantart. com for så å legge linken inn på blogspot, slik at man kan linke seg inn på siden og se animasjonen.
En av tingene jeg la ut i dag vår en mygg som jeg laget i flash som en animasjon:


insekt by ~anetteisaksen on deviantART

24.08.09

I dag skulle vi lage en animasjon i flash, vi skulle gå fram etter forklaringen på side 26-28. Vi lastet ned bilde og musikk og lagde animasjonen i Flash. Vi fikk et problem når vi skulle laste det opp på blogspot, så i steden måtte vi lage en ny side i devantart.com hvor vi måtte laste opp animasjonen for så å linke til den i blogspot som du kan se under.



Animasjon by ~anetteisaksen on deviantART

tirsdag 18. august 2009

Kapittel 2 - 18.08.09

I dag gjennomgikk vi kapittel 2 hvor vi blant annet snakket om punktgrafikk, fargedybde, vektorgrafikk, filformater, vektorformater og grafisk design.

Punktgrafikk

Kan også kalles rastergrafikk eller bitmap. Det består av et rutenett med fargede rektangler som vi kaller pixler. Ulempen med punktgrafikk er at bildet ofte bruker for mye plass og må derfor komprimeres. Hvis vi forstørrer et bilde vil vi også kunne se at bildet ikke får noe bedre kvalitet, vi vil i stedet se pixlene slik at de blir kornete. Denne formen for grafikk brukes ofte i male- og bildebehandlingsprogrammer. En fordel er at punktgrafikk gir muligheter for stor detaljrikdom, samtidig som det viser mange nyanser i bildet. Kvaliteten på bildet vil være avhengig av antall pixler pr. tomme og hvor mange farger hver pixel kan vise, som vil si fargedybde. Antall pixler horisontalt og vertikalt i bildet kalles også pikselstørrelsen eller pikseldimensjonen til bildet. Mange pixler vil si at vi kan forstørre bildet mye at det tar vekk kvaliteten i bildet.
En pixel kan på det meste inneholde 16 millioner ulike farger som igjen tilsvarer 24 bit. Vi kan si at jo større bitrate det er, jo bedre bilde og større blir bildet.
Fargedybde

Bitdybde eller dynamisk omfang. Måles i bit og hver piksel i bildet kan vise en eller fler farger. Fargedybde vil si hvor mange farger vi kan velde mellom, og ordnes etter oppløsning, eller antall farger. En bit gir to forskjellige farger, 2 bit git 4 farger og 3 bit gir 8 farger. Vanlig fargedybde (på eksempel et bilde) er på 24 bit, som som tilsvarer at hver piksel kan vise rundt 16 millioner farger.

Vektorgrafikk
Er et punkt med en pil som peker i en retning. Er av og til kalt vektorfigurer eller vektorobjekter, består av linjer og kurver som er definert av matematiske objekter kalt vektorer, som beskriver et bilde i hennhold til bildets geometriske karakteristikker. Vektorgrafikk bilder og figurer er laget slik at de kan bli ubegrenset forstørret uten at du taper kvalitet, samtidig som informasjonsmengden på datafilen er relativ liten.
Det benyttes ofte til strektegninger, symboler og illustrasjoner (gjerte bilder som skal vises i medier). Vektorgrafikk brukes også i Flash, men om du setter inn et bilde, vil bildet forbli punktgrafisk. En vektorformator er ofte programavhengig og kan være basert på filformater fra Adobe som eksempel PDF (Portable document format. Et vanlig filformat som også kan inneholde punkt- vektorgrafikk samtidig. Mye brukt for å lagre arbeider som skal trykkes) og SWF ( et filformat innen proprietær vektorgrafikk, produsert av Adobe Flash).

Filformater

JPEG = Filformatet er et elektronisk bildeformat utviklet av Joint Photographic Experts Group. Dette bildeformatet bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap, vil si at hvis du lagrer over originalfilen mister du mye av informasjonen. På den andre siden blir filene som oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap. Derfor er dette formatet ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett.
GIF = Fordelen med GIF (Graphics Interchange Format) er at du kan bruke gjennomsiktig som en farge, bildet kan altså være stort, farget med gjennomsiktighet. GIF brukes ofte til å lagre bilder og har en maksgrense på 256 forskjellige farger. Man kan også benytte seg av animasjon (eksempel blader som vokser opp).
PNG = Har også gjennomsiktighet. En ulempe er at man ikke kan benytte seg av animasjon. I motsetning til GIF, er ikke PNG begrenset til 256 farger per bilde, men kan ha opp til ti millioner farger. Hver piksel kan i tillegg inneholde en garad av gjennomsiktighet, altså en blanding. PNG har en fargemetting på 24 bit.
TIFF = Tagged Image File Format, er et filformat som kan bli veldig stor, men mister ikke informasjon som en JPEG fil. Brukes ofte til fotografi og elektronisk ledgede dokumenter.
RAW = Er en betegnelse på fler filformater som brukes for å lagre bilder direkte ut fra informasjonen fra bildebrikken i digitalkameraer. Fordelen med dette formatet er at bildet blir lagret ubehandlet og med større fargedybde, slik får vi større mulighet til å behandle bildet senere.

Grafisk design
Det er ingen fasit når det kommer til grafisk design, men en ting er jo at ting skal se pent og harmonisk ut. Et godt tips er da å benytte seg av det gylne snitt som er en større kontrast mellom to størrelser (kontrast mellom det lille og det store). Kontrast til det gylne snitt er= 3:5 Dette er vanlig å bruke i Flash, til eksempel reklamebilder og lignende. Om du bruker det gylne snitt ser du med en gang at det er noe spesiellt med bildet, og øynene dine fester seg som regel først i det gylne snitt.




Endring av størrelse på filer

Om du har et bilde på 10 pixler som er en tomme og skal forminske bildet til halvparten, vil 1 timme fortsatt gjelde, men i steden for at bildet har 10 pixler, vil det nå ha 20 pixler. Om du forstørrer bildet skjer kun det motsatte, du vil ikke få noe bedre kvalitet på bildet fordi da vil bildet endre seg til 5 pixler. Om du bruker Photoshop så deler bare programmet pixlene i 2, slik at du ikke vil få noe bedre kvalitet på bildet.


Dagens kilder:

mandag 17. august 2009

Første IT time 17.07.09

I dag var min første IT time hvor vi fikk møte læreren vår for første gang.
Vi fikk vite at lærerens navn var Staale og at han har litt annerledes måte å gjennomføre ting på en jeg er vant til, noe som jeg syntes er helt greit.
Han gikk igjennom praktiske opplysninger, som å informere oss om at vi var pliktige til å blogge i tiden fremover, hvilke programmer vi skal bruke i fremover og lignende.
Før timen var over rakk vi også å gå igjennom litt teori.

Her er noen av tingene vi gjennomgikk:
- Vurdering av kvalitet
Vi lærte hvordan vi skulle vurdere den tekniske kvaliteten (bilde, lyd, hakk og synkronisering), design og kvalitet på innholdet (om det har noe budskap og i så fall om dette kommer frem).
- Vi gikk også igjennom filstørrelse og komprimering. Vi kom frem til at den ideelle oppløsningen på en skjerm er 72" (25cm).
- Adobe Flash er et kraftig verktøy for alle multimediafunksjoner, og produktene kan spilles av på en rekke ulike enheter. Fikk også vite at man måtte ha Flash-Player for å kunne kjøre dette produktet.
- Filtypene:
~ .fla - er en tung fil med mye data som må endres før den kan legges på nett.
~ .swf - Filen er låst og kan ikke endres. Er en mindre fil som kan spilles i Flash-Player.

På slutten av timen gav læreren oss en forsmak på Flash, han viste oss hvordan vi kom oss inn og det mest grunnlegende i programmet.
Vi fikk beskjed om at vi skulle skrive hvordan forventninger vi har til faget, vil ikke ha for store eller for små forhåpninger til faget, men håper jo så klart at det blir et spennende og lærerikt fag som jeg får bruk for senere.